GPS trygghetsalarm

Henning Furulund var blitt invitert til Helse- og omsorgsdepartementet for å fortelle om mobile trygghetsalarmer og prosjektet han er med i. En hel time hadde statssekretær Rigmor Aasrud satt av til å møte Henning og oss som deltok på møtet sammen med ham, Lasse Heimdal, Ingvild Tautra Vevatne og jeg. En imøtekommende statssekretær hørte om prosjektet og de gode argumentene for en slik teknologisk løsning og om Hurtigrutereisen til Henning. Sammen med henne diskuterte vi muligheten for å gjennomføre et prøveprosjekt i en kommune. Hun oppfordret oss til å komme med en søknad om et slik prosjekt, men kunne selvfølgelig ikke love oss noe. Hun oppfordret oss til å søke samarbeid med KS og få politisk/ideologisk støtte fra SAFO/FFO. Vi gikk oppløftet fra møtet. Dette var en godt investert time. Nå er det bare å sette i gang å utarbeide en søknad!

En trygghetsalarm som oppgir hvor brukeren er når han eller hun trenger hjelp, uavhengig av hvor det er – det gir frihet.
I dag gir trygghetsalarmen til Henning Furulund kun trygghet i egen stue. Han er forhindret fra et aktivt og selvstendig liv der han føler trygghet for at han får hjelp når epilepsianfallet kommer. Henning vil ha friheten til å ta seg en tur i marka på egen hånd og vite at hvis han får anfall, kommer også hjelpen. Det kan han med trygghetsalarmen som har GPS.

Henning Furulund (50) er en politisk aktivist som gjennom en årrekke har drevet politiske kampanjer i sin hjemkommune Asker, regionalt i Akershus og på landsbasis. Hans viktigste kampsak har vært gratis og sikker trygghetsalarm for alle.

Henning Furulund er utviklingshemmet og har epilepsi. Som aktivist bruker han media bevisst. Han kan vise til mange oppslag i alt fra lokal presse til nasjonale media. I forbindelse med sin 50-års dag ble han portrettert i lokalavisa og ønsket seg tur med Hurtigruta. På bursdagen troppet Hurtigruta AS opp på døra hjemme hos Henning med tur for to tur-retur Bergen-Kirkenes.

De fleste ville tatt dette som en avslappende tur. Så ikke med Henning. Han legger ut på en turne for å fortelle kystbefolkningen om trygghetsalarmen med GPS og for å finne ut hvordan ordningen med trygghetsalarm fungerer i kommunene langs kysten.

Henning reiser nå på tur med Hurtigruta fra 20. august til 31. august 2008. I den anledning skal han informere om trygghetsalarm med GPS på egnede anløpssteder underveis. Henning skal ha med seg fire ledsagere, etter tur, som vil assistere ham.

En tradisjonell trygghetsalarm har en knapp som brukeren trykker på for å utløse alarm ved behov for tilsyn eller hjelp. Denne fungerer innenfor et begrenset område, som regel brukerens hus, leilighet eller i den umiddelbare nærhet . En GPS-alarm har også en knapp for å utløse alarmen, men den er ikke geografisk begrenset. Den inneholder en GPS-mottaker som ved hjelp av satellitter og holder seg oppdatert på hvor brukeren til en hver tid befinner seg på vår klode.

Når brukeren utløser en alarm sender den beskjed til en eller flere mottakere om hvor brukeren befinner seg. Det er utviklet en egen programvare for å lese av på kartet hvor brukeren befinner seg. Alarmen kan sendes direkte til en mobiltelefon som SMS melding eller via internett til en WEB side hvor posisjonen avgis direkte på et kart.

Alarmmottakere kan være en offentlig etat (t.eks. brann-, ambulanse- eller legekontor) eller en hvilken som helst privat organisasjon, familie eller enkelt personer.

Bruk av GPS til dette formål er ikke noe nytt. Det brukes blant annet til å gjenfinne båter og biler ved tyveri. Det nye er at nå kan hvem som helst anskaffe dette til en rimelig penge og stå fritt til å velge hvem som skal motta.

Som alle tekniske systemer så er det begrensninger. Inne i et hus vil mottakeren normalt ha begrenset tilgang til signaler, men GPS enheten husker siste angitte posisjon før brukeren går inn i bygget. Det er imidlertid teknisk mulig og tilrettelegge også for dekning inne i utvalgte bygninger.

Prosjektet er utviklet på idealistisk basis og er i hovedsak basert på allment tilgjengelige komponenter. Enheten har i dag mulighet for kontinuerlig å sende sin posisjon eller kun sende ved alarm. Det er brukerens frie valg. Prosjektgruppen har fokusert på problemstillinger ved epilepsianfall og håper ved hjelp av det norske forskningsmiljøet også å få en alarmfunksjon som automatisk varsler ved et anfall når brukeren ikke kan utløse alarmen på egen hånd.
Kostnader for utstyret vil være godt under 2000kr. Driftskostnader, som er telekostnader , dreier seg om ca.100 kr. pr. måned